|
|||
| I forbindelse med Trondheims 1000-års jubileum ble det utgitt to frimerker over Trondheim by. (verdier kr 3.70 og 12.00) Merkene symboliserer dagens Trondheim og byen på et tidligere tidspunkt . Noen av byens broer kommer også frem på disse merker. På frimerket over dagens Trondheim ser vi Elgseter bru, Gamle Bybro, Bakke bro, Brattørbrua, og Jernbanebrua. På frimerket over det tidlige Trondheim ser vi bybrannen, den gamle middelalderbro ved Elgeseter som på frimerket benyttes av pilegrimer, og gamle Bybro som ble bygget i 1683. Den gamle broen ved Elgeseter ble revet på 1680-tallet etter at den ble erstattet med gamle Bybro. På merket er imidlertid begge broer avbildet, samtidig. |
|||
| 1 Innledning En by som Trondheim, hvis sentrum beliggende på en halvøy, har i dag mange broer. I tidligere tider var antallet broer av forsvarsmessige grunner begrenset til kun en bro. I Middelalderen lå denne ene broen i nærheten av der Elgeseter bro i dag ligger. Ved byreguleringen etter bybrannen i 1681 ble Gamle Bybro bygget og broen ved Elgeseter revet. Flytting av broen hadde i Cicignions plan foruten sin "trafikkmessige" grunn, også sin forsvarsmessig grunn idet Gamle Bybro kunne bestrykes fra Kristiansten festning som ble bygget på samme tid. Sammen med festningsbyggene langs Nidelven og ved Nidareid, fremstod Trondheim som en festningsby. Først på 1800 tallet kom det flere broer over Nidelven. Under gis det en kort beskrivelse og historikk for de enkelte broer over Nidelven. [1]. 2 Historikk "Stadens Broe, over eleven Nid, har tilforn været, paa den søndre Siide, oven for Kongsgaarden; men ved gadernes foromtalte omlægging. Efter ildebrannen Aar 1681, blev broen fløttet, til stadens østre Siide, mellem den og Forstaden Baklandet." Slik var det på Gerhard Schønings tid i 1770-årene. Den gamle middelalderbroen ved Elgeseter gikk fra 1680-årene ut av bruk, i henhold til Cicignons nye byplan, og ble erstattet med en strategisk gunstigere bybro over Bakklandet. Fortsatt skulle byen klare seg med bare en bro i mange år. Først to hundre år senere, i 1862, kom den neste, jernbanebroen til Elgeseter, mens den andre gang- og kjørebroen over elven kom med bakke bro i 1887. Siden har flere broer kommet til - naturlig nok i en by omslynget av en bred, stilleflytende elv. Men gamle Bybro er stadig selve Bybrua i Trondheim, med sin pittoreske, røde Lykkens portal. 3 De enkelte broer Elgeseter bru En bro over elven ved Elgeseter er kjent fra 1100-tallet. Broen ble brukt og holdt ved like helt frem til 1680-årene. I 1853 ble det bygd en jernbanebro på trepæler, kalt Kongsgårds bro, litt vest for den gamle (og den nåværende) brotraseen. Her gikk det jernbanetrafikk til og fra byen frem til 1884. Broen ble da tatt i bruk som veibro. I 1913 ble broen ombygd og forsterket før forlengelsen av sporveien til Elgeseter. Med trikkeskinner på broen ble det svært trange forhold for gående og kjørende, og en ny bro på dette stedet var noe av det første byen tok fatt på av oppgaver etter krigen. Dagens vakre bro, 23,4 m bred, 200 m lang og 16.5 m høy, sto ferdig i 1951. Gamle Bybro Gamle Bybro ble oppført i årene 1683-85 som et ledd i Cicignons regulering. Broen hadde opprinnelig tre spenn, og frem til 1816 en port på bysiden, slik at broen kunne lukkes om natten. I 1861 ble denne broen erstattet av nåværende bro, tegnet og konstruert av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Denne ble fundamentert på høye murte steinkar og fikk broklapper og to portaler til å holde klappene oppe. Den karakteristiske og populære broen ble i 1950-årene utvidet i bredden av hensyn til biltafikken, uten at det sjarmerende preget gikk tapt. Bakke bru Bakke bru ble bygd som en klaffebro i tre. Den gikk i mange år etter at den ble åpnet i 1887 under navnet Nybrua. Ombygd til stålbro og fikk sitt nåværende særpregede utseende i 1928. Gangbrua ved Nidarø Bygd som fotgjengerbro til messeområdet/skøytebanen på Nidarø i 1901-02. Etter flere års forfall ble den karakteristiske gule og røde trebroen revet i 1994 og erstattet med en kopi. Nidareid bru Den første broen på dette stedet ble bygd til Trøndelagsutstillingen i 1930, men revet i likhet med det aller meste av utstillingsanlegget. Den nye Nidareid bru ble oppført midt på 1960-tallet. Nidelv bru Kombinert vei og jernbanebro mellom Brattøra og Lademoen, åpnet i 1972. Jernbanen krysset elveutløpet på samme sted også tidligere. Den gamle jernbanebroen, med gangbane på sørsiden, ble bygd som en del av Meråkerbanen, offisielt åpnet sommeren 1882. Brattørbrua Denne broen ble også bygd som en del av stadsingeniør Dahls havneplan tidlig i 1880 årene. Ombygd i 1938-39 med rullende broklaffer, mens både Bakke bru og Jernbanebrua beholdt sine "galger". Jernbanebrua Oppført i 1881. Navnet var da "Meråker Bro" fordi den førte over til Meråkerbanens nye stasjon på Brattøra. Offisielt omdøpt til Jernbanebrua i 1950. St.Olavs Bro Dette var den tredje broen fra byen til Brattøra i havneplanen. Bygd i 1882 som forbindelse til Rørosbanens stasjon og revet i 1920. I 1884 ble det anlagt en svingbro over Ravnkloløpet, slik at det ble forbindelse mellom Røros og Meråkerbanen. Skansenbrua Med en vippebro i Chicago som forbilde, ble denne jernbanebroen reist i 1918-19 i forbindelse med anleggelse av Dovrebanen og ombyggingen til normalspor. Broen avløste en fastbro som hadde stengt det vestre kanalløpet siden 1882. Stavnebrua Denne broen ble påbegynt og langt på vei fullført av tyskerne under krigen, med en stor stein og jordfylling på vestsiden og en stålkonstruksjon i 25 meters høyde og 186 meters lengde. Tatt i bruk i 1957 som en del av Stavne-Leangenbanen. Broen hadde en smal gangbane frem til 1994, da den nye gang og sykkelbroen ble åpnet. Sluppenbrua. Bygd i 1883 som jernbanebro til åpningen av Størenbanen i 1864. Den opprinnelige broen var en tømmerkonstruksjon på fire steinkar, en 185 m lang og 28 m høy viadukt. Gikk ut av bruk og ble revet da jernbanen ble lagt vest for byen i 1884. I 1954 ble en 82 m lang veibro bygd på de gamle brokarene og brukt som en del av riksvei 50, senere E6 frem til 1975. Kroppanbrua Todelt veibro på ca 400 m. Første byggetrinn, dagens nordgående felt, sto ferdig i 1975, mens vestre del av broen ble åpnet i 1990. Nedre Leirfoss Dammen på nedre Leirfoss ble anlagt med kjørebro ved utbyggingen av fossen i 1910. En ny og mye bredere betongbro er bygd de senere år. Øvre Leirfoss. Over denne dammen , anlagt i 1901, var det lenge ikke fri ferdsel, men dambroen har nå flere år vært åpen for gang- og sykkeltrafikk. Tillerbrua Denne fine buede steinbroen, bygd i 1911, er den øverste som krysser Nidelva i Trondheim kommune RIT Brua Forbindelse mellom Nidelvens østre og vestre bredd ved Marienborg. Åpnet 2001. Referanser, kilder [1] Adresseavisen 4 april 1997. Trondheim Byleksikon mfl.  |